En åpen slutt

En åpen slutt

Lars Petter Hagen har som kunstnerisk leder for sin siste festival gjort seg noen tanker om Ultima før og nå.

Ritualer defineres ofte som en handling som har symbolsk betydning og som gjentas på en bestemt og forutsigbar måte. De kan være knyttet til viktige overgangsfaser i menneskers liv, og praksis i forbindelse med samfunnsmessige omveltninger. Etter å ha ledet Ultima gjennom åtte utgaver føles det naturlig å avslutte med et program som kretser rundt nettopp ritualer og overganger.

For en stund siden ble jeg av det tyske magasinet Neue Zeitschrift für Musik spurt om tenkningen bak programmeringen i Ultima. Resultatet ble ti punkter, ti ambisjoner, som på mange måter oppsummerer det som har vært Ultimas strategi de årene jeg har ledet festivalen. En strategi som igjen kan kokes ned til ett hovedpunkt: Å tørre å være svak og usikker.

Vi vet ikke alltid hva god musikk er, i hvert fall ikke før vi hører den. En kontinuerlig diskusjon om hva som er kunstnerisk kvalitet er kjernen av Ultimafestivalens virksomhet. Mitt arbeid har ikke først og fremst handlet om å være smaksdommer, men om å lete etter nødvendige prosjekter der noe står på spill. Utfordringen har ofte vært å motstå fristelsen til å konkludere.

I en etter hvert gjennom-kommersialisert offentlighet der det kjempes om sannheten med tabloide utsagn har vi ønsket å være et sted for det komplekse, ambivalente, ufullendte, og midlertidige. Vi har forsøkt å lage en åpen festival som ikke foreslår løsninger, som ikke er skråsikker, men som åpner opp for alternativer. En festival som tar utgangspunkt i den holdningen som Oslos musikkliv er kjent for, nemlig å gi blaffen i konvensjoner.  

Vi ville presentere musikken med kjærlighet i en direkte, ujålete form. Målet har vært en festival som er sensitiv i forhold til sine omgivelser og som utfordrer og utvikler musikken i dialog med verden rundt seg. Samarbeid har vært nøkkelen. Hele feltet, fra de største institusjonene til de minste klubbene, lokale, nasjonale, internasjonale aktører, alle har bidratt til å gi den eksperimentelle musikken mer gjennomslagskraft. Når vi nå opplever et økende og yngre publikum, internasjonal interesse og priser for vårt arbeid er det resultat av et enormt arbeid fra Ultimas medlemmer, samarbeidspartnere og ansatte – helt tilbake til starten i 1991.

Det tyske musikktidsskriftet NZfM jeg nevnte innledningsvis, ble startet av Robert Schumann i 1834 som et sted for diskusjon av nye musikalske tendenser og ideer. Gjennom en lang og broket historie fortsetter prosjektet i dag, og peker på hvordan denne musikken er knyttet til historien og hvordan den stadig er i utvikling. Ultimafestivalen er en del av denne tradisjonen og har vist evne til kontinuerlig fornyelse. Det har vært en glede å bidra til utviklingen og jeg ønsker den nye ledelsen, alle ansatte, medlemmer og samarbeidspartnere lykke til videre i deres viktige arbeid. Takk for meg.

Lars Petter Hagen
Direktør og kunstnerisk leder
Ultimafestivalen