Festivalprogram 2026 35 % rabatt med ultiMATE

Lost Signals Weave a Trance

Lukas De Clerck I Marcin Pietruszewski I Thov Wetterhus

Tirsdag 15. september, kl. 19:00–21:00

225–350 kr

Ville overtoner, urgamle pulser, Numedalslåttar. Og du, omsluttet i lyd.

Noen instrumenter kjenner du i kroppen. Den norske munnharpe og den gresk-romerske aulosen er små, fysiske instrumenter med stor klanglig kraft. Det ene vibrerer gjennom munn, kranium og hals. Det andre drives av pust, rørblad og trykk. Hos Thov Wetterhus, Lukas De Clerck og Marcin Pietruszewski behandles de ikke som museumsobjekter, men som levende lydteknologier.

Konserten utspiller seg i tre deler:

Wetterhus + De Clerck

Først møtes aulos og munnharpe i et rått akustisk spenningsfelt. De Clercks teleskopisk aulos skaper en ustabil, dronende lydverden. Wetterhus svarer med metallisk resonans, munnklang og rytmisk driv, mens svevningene vokser frem mellom instrumentene.

Wetterhus solo

Wetterhus fortsetter solo, og åpner munnharpen med elektroniske effekter. Gjennom looper, delay og reverb blir slåttetradisjonen til en pulserende rytmisk motor. Lag av gjentakelser, ekko og resonans vokser til noe tranceaktig.

Oto Aulos

De Clerck og Pietruszewski avslutter kvelden med Oto Aulos, der aulos og computer møtes. Mens klangen folder seg ut rundt lytterne, høres instrumentet på nytt — gjennom maskin, rom og rørbladets trykk.

Program

19.00 Thov Wetterhus & Lukas De Clerck

19.30 Thov Wetterhus solo

20.15 Oto Aulos, med Lukas De Clerck og Marcin Pietruszweski

Vil du vite mer?

Konserten er produsert i samarbeid med Riksscenen og nyMusikk. Samarbeidet speiler også musikken: folkemusikk, samtidsmusikk og eksperimentell lyd i samme rom.
Aulos var et sentralt blåseinstrument i antikkens Hellas, ofte spilt som to rør samtidig. Lukas De Clerck har bygget en egen versjon av instrumentet, The Telescopic Aulos of Atlas, med utgangspunkt i en kopi ved Louvre-museet i Paris.
Munnharpa er et av Norges eldste folkemusikkinstrumenter. Thov Wetterhus har vunnet Landskappleiken rekordmange ganger, men tar også instrumentet inn i nye sammenhenger – fra kappleikscenen til klubb og festival.
Marcin Pietruszewski beveger seg som forsker, komponist og live-elektroniker mellom kunstrom, festivaler og Berlins eksperimentelle klubbscene. Han jobber også med et instrument fra fortiden, denne gangen digitalt: nUPIC bygger videre på Iannis Xenakis’ UPIC fra 1977, der lyd kunne tegnes direkte på en skjerm.