Ultima 2026 er lansert! Ta en titt på årets festivalprogram, festivalguider og arenaer.
Lav vokser på berg, bark og gravsteiner. I Cecilie Ores Terrarium vokser den gjennom Oslo Sinfonietta, i tjueen korte satser.
“There is a low mist in the woods. It is a good day to study lichens.” Henry David Thoreau.
Lav er blant de eldste livsformene vi kjenner, også blant de minst forståtte. De er verken planter eller én enkelt organisme, men en slags krysning mellom sopp og alger eller cyanobakterier. Norge alene er hjem til rundt to tusen arter.
Cecilie Ores Terrarium er et audiovisuelt verk i tjueen korte satser, der hver sats er et portrett av en bestemt norsk lavart: fra den sterkt oransje fjæreblæresoppen til den truede skjegglaven, fra de geometriske flekkene til kartlaven, til skriftlaven, som merkelig nok ligner håndskrift på bark.
Som laven selv vokser musikken frem gjennom sammenvevde rytmer, overflater og teksturer. Ved siden av konvensjonelle instrumenter bruker musikerne kazoer, fuglefløyter, vaskebrett, havtrommer og tyggegummi. Dette lyduniverset brer seg ut over hele ensemblet, slik at treblåsere, messingblåsere og strykere inngår i samme materielle kretsløp: et felles økosystem av pust, friksjon, papir, rasling og små resonanser.
Vil du vite mer?
Stillbilde fra Terrarium (2026). Foto: Håkon Holien
Stillbilde fra Terrarium (2026). Foto: Einar Timdal
Stillbilde fra Terrarium (2026). Foto: Håkon Holien
Stillbilde fra Terrarium (2026). Foto: Håkon Holien
Cecilie Ore. Foto: Ingeborg Norshus