I det gamle Munchmuseets panelkledde forelesningssal, opptrer en ensom cellist. Merker på veggen viser hvor Edvard Munchs berømte Solen pleide å henge. Dette er Beveget Cellist, en konsert iscenesatt av koreograf Gunhild Bjørnsgaard og komponist/cellist Tanja Orning. Verket har en biografisk forhistorie. Mens hun beveger seg rundt i et mørklagt rom med celloen som har fulgt henne gjennom livet siden hun var 9 år, utforsker Orning forholdet mellom sin egen kropp og instrumentet.
Elektronikk og bygningens akustikk bidrar til at celloen resonnerer i rommet. Bjørnsgaards koreografi søker et utvidet uttrykk for lyd og kropp i samspill med musikernes fysikalitet og selve rommet. Musikk visualiseres gjennom bevegelse, og bevegelsene til Orning påvirker musikken, i en sammensmeltning av instrument, bue, kropp, akustikk, lyd og romlighet.
Bjørnsgaard gjør oss som alltid, intenst til stede i rommet. Dette var en rørende, men også gledesfylt meditasjon over bevegelse og tidens gang. Merkene på veggen der Munchs grandiose malerier pleide å henge, ga det hele en nostalgisk dimensjon.
Det er hardt arbeid å danse mens man bærer - og spiller - en cello. Men Orning takler det utmerket. For meg er hun en av Norges fremste eksperimentelle cellister og komponister, og å se hennes allsidighet som artist er alltid en glede. Spesielt etter asamisimasas fremføring av Yiran Zhaos verk på HOK 16/9, der Beveget Cellists romslighet ble erstattet med superpresise bevegelser. Veldig imponerende.’