Blodveien

Musikk for et landskap som bærer sine døde.

I juli 1942 la et skip til kai ved Rognan med jugoslaviske krigsfanger om bord. Ett år senere ble en av dem, Miloš Banjac, skutt og drept ved veien. Broren Marjan malte et kors på fjellet med blodet hans. Innbyggerne i Rognan maler det fortsatt opp, slik at alle som kjører forbi blir minnet om det som skjedde.

Tusenvis av jugoslaviske fanger holdt av Nazi-Tyskland ble sendt til Norge under krigen for å bygge veier. Arbeidet var brutalt. I noen av de norske leirene var dødeligheten på nivå med de verste i Europa. Blodveien er en konsertfilm som beveger seg gjennom dette landskapet fra lufta, med bil og til fots.

Tre videokanaler følger veiene og ruinene etter leirene. En stillferdig tekstlig fortelling løper parallelt med arkivkart og fotografier, og kaller frem bruddstykker av liv som ikke fikk fortsette. Det elektroniske lydsporet bygger seg langsomt opp av materiale innspilt på stedet. På scenen utvider cellist Tanja Orning klangverdenen med teksturer som smelter sammen med det innspilte lydsporet, og bærer landskapets tyngde.

Vil du vite mer?

• Blodveien er en veistrekning ved Rognan i Saltdal i Nordland, i dag en del av E6, hovedsakelig bygget av jugoslaviske fanger under andre verdenskrig. Fangeleirer knyttet til dette arbeidet lå blant annet i Karasjok, Beisfjord, Øvre Jernvann, Botn, Osen og Korgen. Navnet ble offisielt godkjent 8. mai 1995.
• Knut Olaf Sunde arbeider med det han selv kaller land music, en referanse til land art, der landskap og sted inngår som del av selve verket. Alt luftfoto i Blodveien er filmet av Sunde selv, som lisensiert pilot.
• Elektronikken i verket ble utviklet ved Notam.
• Tanja Orning er også aktuell på Ultima med solokonserten Cello Musique Concrète, og som del Logbook.