Ultima 2026 er lansert! Ta en titt på årets festivalprogram, festivalguider og arenaer.
Begjær som straff, løftet som sin egen undergang.
Sibyllen fra antikkens Cumae ba gudene om evig liv. Apollon innvilget ønsket hennes mot at hun skulle gi ham jomfrudommen sin, men da hun avviste ham, ble gaven til en straff: endeløse år, uten evig ungdom. Sibyllen skrumpet inn år etter år, til hun til slutt ble oppbevart i en krukke, usynlig, bare stemmen igjen av henne.
Den overlevende stemmen er utgangspunktet for Camille Norments verk ved Atelier Nord. I galleriet høres en innspilt kvinnestemme synge sanger fra 1940-tallet, sanger som lover kjærlighet, fred, begjær og frihet. Men i likhet med myten bærer også sangene på sin egen felle. For oss i dag kan de skape illusjonen av å komme fra en mer håpefull fortid, samtidig som de kommer fra en tid preget av krig, ustabilitet og politisk lengsel.
Norment stripper sangene ned til bare fragmenter gjenstår: enkle akkorder, melodiske spor, antydninger til gjenkjennelse som hele tiden holdes like utenfor rekkevidde. Mikrofoner plassert i rommet fanger opp det høyttalerne sender ut og returnerer det lyden forvandlet, forsterket og ustabilt. Publikum trer inn i dette akustiske systemet og forskyver med sitt nærvær balansen mellom stemme, rom og feedback.
Det som gjenstår er både advarsel og mulighet: faren for å forveksle fortiden med et sted der ønsker går i oppfyllelse, men også sjansen til å forme gamle fragmenter til noe nytt.
Vil du vite mer?
Foto: Thor Brødreskift
Abstrakt representasjon