Dusk Meditations I

Oslo Domkor I Therese Ulvo I Luis Fernando Amaya

Lørdag 21. september, kl. 19:30–20:15

100–200 kr

Oslo Domkor framfører to verker med tematikk som kretser rundt omsorg og empati for naturen og de ikke-menneskelige skapningene vi deler planeten med.

I Dialecto de Árbol (2023–24) forestiller komponist Luis Fernando Amaya seg hva slags «dialekter» trær og planter ville ha, om de kunne uttrykke seg med lyd. Therese Birkelund Ulvos Langsomt ble landet vårt eget (2020) henter inspirasjon fra tekster av norske forfattere. Dikteren Nordahl Grieg forsyner tittelen til verket, som for Ulvo stiller spørsmål ved hvilken rett vi har til å ta avgjørelser som påvirker klimaet for framtidige generasjoner. Begge kunstnerne stiller sentrale spørsmål rundt skjebnen til planeten vår, og til menneskeheten.

Therese Birkelund Ulvo er tildelt årets Arne Nordheim-komponistpris, som vil bli utdelt under denne konserten. Konserten etterfølges av en framføring av Phill Niblocks orgelmusikk – mer informasjon her.

Therese Birkelund Ulvo: Langsomt ble landet vårt eget (2020)

Dette verket spilles i forbindelse med utdelingen av Arne Nordheims komponistpris, som i år går til Therese Birkelund Ulvo. Verket framføres av Oslo Domkor og dirigent Vivianne Sydnes på konserten Dusk Meditations I, sammen med Dialecto de Árbol (2023–24) av komponist Luis Fernando Amaya, og er inspirert av fire sitater av noen av våre fremste forfattere og poeter. Les sitatene her:

Nordahl Grieg
Langsomt ble landet vårt eget
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror

Knut Hamsun
«Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp
den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham.
Siden fulgte et og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem
tydeligere, og siden igjen begynte en og annen lapp å snuse stien opp og gå
den når han skulle fra fjell til fjell og se til sin ren. Slik ble stien til gjennom
den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.»

Jens Bjørneboe
Jeg vet ikke hvor jeg hørte det sist
hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?
hvem er et menneske som ikke vet
at han bør frykte rettferdighet

Du spør meg om skyld, det er et grusomt ord
enhver er skyld i alt som skjer på denne jord
i blygsel skal du snu ditt ansikt bort
hva en har syndet har vi alle gjort

Inger Hagerup
Der fins en evighet av fred
bak alle stjernene et sted.
Vi skulle kanskje vraket først
vår lille tid av sult og tørst,
vår lille tid av sult og savn
mot ting vi aldri kan gi navn.
Som løfter i en gjerrigs munn
er denne korte, korte stund.