The Instrument and the Atmosphere

Møt lyden, gå inn i lyden, la den være i deg.

To artister, to ulike forhold til elektronisk lyd. Svetlana Maraš behandler elektronisk lyd som materiale under press, hvor resultatet blir granulært, rastløst og levende. Carmen Villain lar den drive mot resonans og utstrakt tid. Som en tidligere fabrikkbygning i et nabolag preget av ungdomsliv, bevegelse og urban friksjon, er Factory Tøyen et passende sted. Minnet om produksjon og tilvirkning blir, for én kveld, til et rom for en annen form for skapende arbeid.

Maraš spiller på The Instrument, et elektronisk oppsett utviklet gjennom mange år med soloarbeid. Det er en stadig skiftende sammensetning av enheter, kontrollere og lydprosesser. Utgangspunktet er de minste fragmentene: klikk, korn, glitcher, sinustoner og stemmeopptak. Hun bearbeider og strekker dem, trekker lyden tilbake mot det fysiske, til den nesten kjennes følbar.

Carmen Villain bygger musikken sin av samples, looper, feltopptak, elektronikk og fragmenter av akustisk lyd. Med utgangspunkt i ambient, dub og såkalt Fourth World-musikk, løfter hun det musikalske uttrykket mot noe bredere og mer omsluttende. Bassen står sentralt: dyp og mettet, noe du kjenner i kroppen like mye som du hører. Rundt den sirkulerer lydene og løses opp. Dette er ikke musikk du forholder deg til som noe bortenfor deg selv – det er musikk du trer inn i.

Ultimas avslutningskonsert setter ikke punktum. Maraš og Villain inviterer oss til å bli værende litt lenger i lyden selv – i dens kornethet, resonans og atmosfære.

Vil du vite mer?

• Svetlana Maraš sitt arbeid ved det elektroniske studioet ved Radio Beograd (der hun brukte EMS Synthi 100) har preget en praksis der studioet ikke bare er et sted for opptak, men et levende system for å spille, forme og destabilisere elektronisk lyd.
• I The Quietus beskriver Maraš den organiske kvaliteten hun søker i digital lyd og de uregjerlige metodene hun bruker for å skape den: "Jeg elsker å skape fra bunnen av, helt digitale lyder som virker organiske, nesten som et feltopptak. Det finnes ikke noe slikt som eleganse eller subtilitet i måten jeg bruker programvare på."
• I Carmen Villains musikk er dub mindre en sjangerbetegnelse og mer en måte å forme rom på gjennom bass, rytme, ekko og delay.
• Begrepet «fourth world» forbindes med Jon Hassell og Brian Enos Fourth World, Vol. 1: Possible Musics, og viser til en hybrid lydverden der akustiske instrumenter, elektronisk bearbeiding og globale musikalske ekko møtes.